Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Behandling

Eteforstyrring hos vaksne, døgnbehandling

Eteforstyrringar er psykiske lidingar som blir kjenneteikna av overinteresse for kropp, mat og vekt. Dei vanlegaste eteforstyrringane er overetingsliding, bulimi og anoreksi.

Diagnose og behandling

Anoreksi blir kjenneteikna av eit utilstrekkeleg matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektauke, og vedvarande åtferd som forhindrar vektauke. Sjølvkjensle er overdrive relatert til kroppsbilete, og mange synest det er vanskeleg å forstå alvoret i situasjonen.

Bulimi blir kjenneteikna av hyppige overetingsepisodar etterfølgd av åtferd som skal forhindre vektauke, som til dømes sjølvframkalla oppkast. Ein person med bulimi opplever ofte ei kjensle av å vere ute av kontroll under overetingsepisodane. Sjølvkjensle er overdrive relatert til kroppsbilete.

Overetingsliding blir kjenneteikna av gjentekne episodar med raske inntak av større mengder mat, utan at ein sjølv har kontroll over kor mykje ein et. Overetingsepisodane finst i gjennomsnitt minst éin gong kvar veke. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i samband med overetinga. Overetingsliding kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikkje etterfølgt av sjølvframkalla oppkast eller andre handlingar som skal forhindre vektauke.

Det finst også andre eteforstyrringar, som uspesifisert spiseforstyrring, atypisk anoreksi, og atypisk bulimi.

Behandling kan skje poliklinisk eller ved innlegging.

For dei fleste pasientar vil poliklinisk behandling vere tilstrekkelege, men for somme vil innlegging i døgneining vere aktuelt i delar av sjukdomsforløpet. Innlegging i døgneining kan vere nødvendig i akutte fasar av sjukdommen, eller for å redusere alvorleg undervekt når ein ikkje har lykkast med dette poliklinisk.

 

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen og legevakt er dei som i hovudsak viser til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta vil då, på bakgrunn av prioriteringsrettleiaren «Psykisk helsevern for vaksne» avgjere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. Om behandling på ditt lokale DPS ikkje er tilstrekkeleg kan du tilvisast vidare til spesialisert behandling på eit Regionalt senter for eteforstyrringar.

Ved svær avmagring, særleg dersom dette har skjedd over kort tid, og ved mistanke om alvorlege somatiske komplikasjonar, vil det vanlegvis vere indikasjon for innlegging i sjukehus.

Alvorlege bulimiske episodar, misbruk av laksantia eller diuretika, vil også kunne gi grunn til innlegging.

Sjølv om kriteria nemnde ovanfor ikkje er oppfylte, kan det i sjeldne tilfelle vere aktuelt å leggje inn pasienten for å komme i gang med eit reernæringsopplegg, dersom langvarig poliklinisk behandling ikkje gir resultat.

Utgreiing

Behandling

Oppfølging